Trollene sprekker ikke - men hva med hyklerne?

Maken til lavmål i debatten sensuren skal man lete lenge etter, ref. denne artikkelen i Aftenposten:

Trollene sprekker ikke

 "Naivitet. Etter 22.7 har åpen debatt blitt sett på som måten å bekjempe radikale holdninger i innvandrings- og integreringsdebatten."

Hykleri. Når man har lagt alt inn på å stenge eller forhindre all offentlig debatt, se her, her og her, så er det intet mindre enn hykleri å hevde  at det har vært noen "åpen debatt". Ikke det at man er spesielt opptatt av innvandrings- og integreringsdebatten, utover det at man selv er gift med en innvandrer, men å forhindre debatt slik mediene og offentligheten har gjort på flere steder - spesielt i Aftenposten - se det er alt annet enn åpenhet i samfunnsdebatten.

"Troen på at åpen debatt er veien til et opplyst og legitimt folkestyre er en demokratisk bærebjelke."

Hykleri.

Klima som temperaturmåler

Uten å fornærme saklige kritikere; klimadebatten er en viktig parallell. Det er ikke tilfeldig at Anders Behring Breivik var klimaskeptiker.

Selvfølgelig, en slik uhyrlig påstand er ikke ekstrem. Her har du åpenheten i all sin skjønnhet. Så fint at vi ikke skal fornærmes. Men hvis du ikke aksepterer det uvitenskapelige klima-dogmet, så skal du assosieres med massemord. Det er dette dogmatikerne mener med "åpen debatt".

Disse folkene som tenker slik har panikk, for hele svindelen rundt påstanden om menneskeskapt global oppvarming har forlengst falt fra hverandre vitenskapelig, og nå skjer det samme i folk flests bevissthet. Det faller enkelte svært tungt for brystet, og de viser klare tegn til kognitiv dissonnans.

Cognitive Dissonance

In this important theory, ‘cognitions’ embrace ‘knowledge’, attitude, emotion (or ‘ambivalence’), belief, and behaviour. Cognitions that contradict each other are termed ‘dissonant,’ while cognitions that agree with each other are ‘consonant.’ Cognitions which neither agree nor disagree are ‘irrelevant.’ The sudden arrival of a new cognition that is dissonant with a currently-held cognition creates a ‘state of dissonance.’ The important issue then becomes how can this disruptive dissonance be reduced, or eased, for the believer.

Amelioration may be achieved by trying either to eliminate one of the cognitions altogether or to create a new, consonant cognition between the two competing cognitions. We should also note that there can be significant degrees of dissonance. The maximum possible dissonance is equal to the resistance to change of the less ‘resistant cognition’. Thus, once dissonance attains a level that overcomes the resistance of one of the cognitions, that cognition will be amended, or eliminated, and dissonance will be reduced for the believer.

In terms of social behaviour, this will cause people who suffer the pain of dissonance either to seek out actively ‘knowledge’ that will reduce the dissonance for them personally, or to avoid/ignore the competing ‘knowledge’ completely. If the latter, then people who are involuntarily exposed to such ‘knowledge’ will do their level-best to discount that ‘knowledge’, either by deliberately misinterpreting it or by denying it vigorously, at least to themselves.

 For eksempel slik

At mer fakta og mer debatt kan ta knekken på radikale meninger er, ironisk nok, ikke i tråd med fakta. Disse trollene sprekker ikke i solen, de blir bare sintere.

Det Frederik Gjerløff ikke har forstått, er at han karakteriserer seg selv, der han framstår som den komplette hykler. Når sprekker han?